Jeg husker ikke hvor eller når jeg første gang leste om å skogs bade. Ei heller husker jeg hva det og skogsbade egentlig dreide seg om. Faktisk glemte jeg det like raskt som jeg leste det. Helt til den dagen for flere år siden da min sønn og jeg tok en tur ut i skogen. Jeg greide ikke å gå like fort som ham, så jeg sakk fort langt etter. Pustet tungt og tok mange små pauser før jeg greide å gå videre. Selv om jeg var dødssliten da jeg kom hjem var jeg i bedre form enn jeg hadde vært på lenge.
Hvorfor jeg var, og fortsatt er i så dårlig form?
Jeg har kronisk fatigue etter cellegift.
Den gir meg begrensninger på hva jeg vil gjøre, og hva jeg helst ikke bør gjøre. (men gjør likevel)
Viljen sitter i hodet, utførelsen i kroppen.
Ingen fortalte meg hva fatigue var eller hvordan jeg skulle takle den. Det måtte jeg finne ut selv. Masse prøving og feiling. Jeg var så sikker på at å jobbe var den beste løsningen. Det var det også, i begynnelsen. Men jeg ble motarbeidet så kraftig at kroppen responderte negativt. På slutten var jeg mere sykmeldt enn på jobb. Det var da jeg bestemte meg for å prioritere helsen, og gikk av med pensjon. I begynnelsen hvilte jeg nesten 24 timer i døgnet. På sofaen om dagen og sengen om natten. Takket være Luna, kom jeg meg opp og ut hver dag. Etter to måneder begynte jeg å få hodet over vannet. Det var da jeg skjønte hvor utslitt kroppen var blitt. Enda godt at jeg tok til fornuft den gangen, for det var en veldig skremmende oppdagelse.
Men hva har fatigue med skogsbade å gjøre?
Hva tror du skogsbade egentlig er? Helt i begynnelsen lurte jeg også på det samme. For meg er det å skogsbade det samme som å bade i skogens energier. Rett og slett bruke skogen som medisin både fysisk og psykisk. Ta imot de helbredende energiene som skogen gir meg. Kjenne hvordan kroppen roer seg når jeg rusler sakte innover. Jeg tar grådig til meg det skogen har å by på. De frigivende energiene stimulerer til bedre helse og motvirker sykdom. Etterhvert som jeg går, merker jeg at pusten blir dyp og rolig. Det prikker i kroppen og jeg føler meg vel. Dette er en annen måte å meditere på. Jeg bruker alle sansene når jeg er i skogen. Jeg ser. Jeg hører. Jeg lukter. Jeg føler. Det er å bade i alle skogens energier. Skogsbade kan brukes til å komme i balanse.
Column 1
Før kreften pleide jeg å ta med hundene ut på tur nesten hver dag etter jobb. Og i helgene lagde jeg matpakke og kaffe på termos og så var vi ute i flere timer. Jeg fant alltid en trestamme å hvile meg mot. Noen ganger stakk trefeen meg i ryggen så jeg måtte flytte på meg. Der satt jeg og drakk inn all energien i skogen rundt meg, la hodet bakover og stirret opp i trekronene over meg. Den gangen tenkte jeg ikke på at jeg badet i skogens energier. Jeg bare nøt det fullt og helt. Det var nok for meg.
Er jeg ekstra stille, hører jeg det knirke i de gamle trestammene der de står høye og ranke og svaier i vinden. Monn det er deres tur til å falle neste gang vinden river og sliter i dem. Eller de blir slått overende av et lynnedslag. På min vandring så jeg to trær som ble splintret av lynet da stormen herjet som verst.
Men det er jo livets gang. Vi blir født, vokser opp og blir gamle. Tilslutt går vi tilbake til og blir ett med jorda. Slik er det med trærne også. De står der med røttene stødig forankret i bakken. De har ikke hastverk trærne. De vokser og utvikler seg i sitt eget rolige tempo. Om du stopper opp og lytter, kan du da høre trærne at de synger? Om du stopper opp og lytter, kan du da høre vinden som blåser gjennom tretoppene. Om du stopper opp og lytter, hører du fuglesangen? Om du stopper opp og ser deg rundt, ser du solstrålene som skinner mellom trestammene og farger skogbunnen i alle nyanser av grønt og gull. Hva foregår egentlig under føttene mine?
Å skogsbade er for meg å vandre sakte gjennom skogen på stier jeg har gått mange ganger. Eller å ligge i en blomstereng, lukke øynene og bare føle at jeg er til. Det er helsebringende og gir meg velvære. Tankespinnet forsvinner, volumet i hodet blir til en hvisking før det løser seg opp og blir borte. Jeg oppdager at jeg puster dypt og rolig. Da har jeg det bra. Jeg blir forankret i jorda, og sjela befinner seg i to verdener. Den menneskelige og den alternative. Der nisser og gnomer lever, og hvert tre, hver busk og hver plante har sin skytsengel som er ved dets side helt til tiden er omme.
Noen kaller det “den ikke menneskelige verden” og det er jeg enig i. Det skjer noe inne mellom trestammene. Under morkne stubber og falne trær. Inn i mellom mosegrodde bitte små stier.
Stopper du opp, kanskje du er så heldig å se småfolket som lever der inne.
Det er hva jeg kaller kortreist lykke.
Skogen har urkraften i seg. Hvert tre er bærer av urkraften. Jeg har ofte funnet et tre som jeg har holdt rundt. Pustet inn urkraften dens med hele meg. Eller sittet med ryggen mot stammen, lukket øynene, og sluppet taket i det vi kaller den virkelige verden.
Kroppen føles lettere og har det bedre. Joda, jeg vet at knærne kommer til å verke som bare det i kveld og i morgen. Men det er vert det for en lang tur i naturen.
Det er jo ikke bare i skogen jeg får energi. Bare det å gå i hagen, rote i gjorda, luke og sette nye stauder og sommerblomster gir både glede og energi. Det er et prosjekt som ble påbegynt høsten 2020. Men som pandemien satte en foreløpig stopper for. På sikt planlegger jeg en liten urtehage, masse roser og noe grønne vekster for vinteren. Det hender at jeg slenger meg ned på plenen, lukker øynene og sender alle tanker et visst sted.
HVOR OPPSTOD IDEEN MED SKOGSBADE