Min skriveprosess har vært lang og hard og den pågår fremdeles. Av og til har jeg vært på nippet til å gi opp. Da legger jeg skrivingen bort for en periode, henter en god bok og leser og leser og leser. Gode bøker leser jeg raskt og effektivt. Jeg ser etter karakterer og karakterutvikling. Jeg ser etter plott og plottutvikling. Hva passer og hva passer ikke. Noen ganger popper en setning eller to opp som jeg kan videreutvikle. Det rare er at i slike tilfeller ser jeg situasjonen i bilder og vet akkurat hvor setningen/situasjonen passer inn i min teksten.
Jeg har vert inne i en tørrlagt prosess lenge nå. Karakterene, eller menneskene, som jeg liker å kalle dem, har sluttet å snakke med meg. Åja, jeg vet akkurat hvordan det lyder. Men det er faktisk slik jeg blir kjent med de jeg skriver om og plottet de forskjellige er involvert i. Ved å bli bedre kjent med dem, kommer ideene også. Enten så popper de inn og gir meg ideer raskere enn jeg greier å skrive dem ned, eller så gir de pokker i meg.
Jeg bruker visualisering og mental trening for å trigge fantasien. Av og til ser jeg menneskene jeg skriver om i mennesker jeg passerer på gata eller sitter ved siden av på toget. Da dukker det plutselig opp ideer til plott og videre utvikling. Jeg tar meg ofte i å tyvlytte til interessante samtaler mellom ukjente, episoder som utvikler seg mellom mennesker og dyr, eller opplevelser jeg selv har hatt. Intriger i filmer, i bøker, eller på arbeidsplassen. Hvor som helst eller hvem som helst kan gi meg ideer.
Nesten alt kan forandres/skrives om, så den passer inn i komposisjonen. Derfor har jeg alltid en skrivebok eller to ved siden av meg her hjemme, eller en liten en som jeg stapper ned i vesken.
Noen ganger blir jeg sint og frustrert fordi jeg ikke ser fargene i det jeg skriver. Hele verden er full av farger, og så ser jeg bare svart/hvitt! Jeg prøver å ta tingene som de kommer og gjøre det beste ut av det jeg har her og nå. En ting som hjelper er å komme meg ut av huset. Før koronaen dro jeg til Oslo, satte meg på en benk på Karl Johan og beundret lysspillet mellom bladene, eller så hvordan verden forandret farge ut over høsten. Og selvfølgelig skrev jeg om alle menneskene også.
Tilfeldighetenes renkespill eller ikke. Vinteren 2019 meldte jeg meg på et gratis nettskrivekurs på Forfatterskolen. Gnist på skrivemotoren het kurset. Da jeg var ferdig med alle modulene, fikk jeg tilbud om å sende inn en liten tekst som rektor Kristine skulle redigere på direkten. Det vil si, 10 tilfeldige tekster ble tatt ut for dette webinaret. Jeg sendte inn i god tro om at min tekst ikke var en av dem. Og fikk nesten hetta da jeg fikk tilbakemelding om at min tekst var tatt ut til redigering.
Den kvelden ga Kristine meg skrivenøkkelen og åpnet døren til mitt skriveunivers. Enkelt fortalt, hun viste meg hvordan jeg skulle skrive for at det skal bli en god krimbok. Jeg ble fullstendig bergtatt, hev meg rundt og meldte meg på et kurs (som selvfølgelig ikke var gratis) Den gode historien, lær å skrive en roman som er på 10 moduler, kurs webinar, redigering webinar, et bonuskurs på 8 moduler med Henrik Langeland sine egne kurs om det å skrive, + et gratiskurs, Fra drøm til bok, i 5 deler inkludert et redigerings webinar + lansering av Kristines egen psykologisk krimbok fra Spania. Juli 2019 tok jeg et krimkurs med rektor Kristine og Tom Egeland.
Jeg ville også være med på årskurset “skriv ferdig boken din sammen med Forfatterskolen. Jeg var en av de heldige og kom med på kurset. Januar 2020 satte jeg meg på “skolebenken”. Det ble et spennende skriveår hvor min skriveprosess gikk i berg og dalbane. Jeg fikk tildelt “min egen” redaktør. Tilbakemeldingene fra denne var så som så. Enkelte av tilbakemeldingene reagerte jeg kraftig på. Heldigvis var de fleste tilbakemeldingene såpass positive at jeg faktisk lærte noe av dem. Jeg redigerte, slettet og forandret ordlyden slik redaktøren forslo. Så var plutselig skoleåret slutt. Jeg fortvila for hvordan skulle jeg få historien ferdig uten hjelp?
For å gjøre en lang historie kort, så fortsatte jeg et år til. Og nå er også dette skoleåret slutt. Denne gangen fikk jeg ny redaktør og tilbakemeldingene jeg har fått er bare en fryd å lese. Begynnelsen og slutten er ikke forandret, men jeg har flyttet om på og forkortet kapitler for å få en bedre flyt i historien. Siste innlevering var 29 november og jeg har enda ikke kommet i mål.
Jeg skriver i Word, synes det er lettest. Til nå har jeg “kun” skrevet 49122 ord, 111 A-4 sider. Så vidt jeg vet tilsvarer 17500 ord ca 50 boksider skrevet i Times New Roman, skriftstørrelse 12 og med linjeavstand på 1,5.
Dette er altså min skjønnlitterære hverdag. Jeg prøver å skrive noe hver morgen, spiller ingen rolle om teksten er bra eller dårlig. Noen få ord er bedre enn ingen ord. For det meste skriver jeg slike små snutter med hånd. Leser mye, og selvfølgelig går det mest i krim. Jeg skriver også korte noveller og fortellinger som ikke har noe med krim å gjøre. Den ene av disse fortellingene ble publisert i bladet Glimt Ullensaker høsten 2018.
Det var skremmende men gøy.
Jeg er spent på hvordan 2023 blir, for min skriveprosess er fortsatt delvis stillestående.