Montebello Senteret

Våren 2014

var jeg enda ikke ferdig med behandlingen ved kreftsenteret på Ullevål sykehus. Bak meg lå 6-7 mnd med cytostatika (fec 100), forran meg lå enda noen mnd med Taxol (en mildere type cytostatika) + Herseptin. Selv om Fec 100, Taxol og Herseptin tok det meste av kreftene mine, var tanken på å komme meg tilbake på jobb der hele tiden.

Men før det kunne skje, måtte jeg bort for å samle krefter. Valget falt på Montebello senteret, stedet ligger flott til i Mesnalia overfor Lillehammer. I flott natur, god og helsebringende luft skulle jeg få kreftene og energien på rett kjøl igjen. Og som en av jentene der sa, "finne tilbake til det friske i meg". Da jeg leste brosjyren, gikk valget raskt til kurset "sommerdager". Til vanlig liker jeg å "toge", men akkurat for denne turen grudde jeg meg endel. Drasse med bagasje på tog til Lillehammer, så buss til Montebello senteret var ikke akkurat noe jeg så fram til. Så jeg tok en spansk en, ringte Helfo og forklarte situasjonen. Som forventet fikk jeg avslag på "søknaden" der og da. Dette oppholdet var virkelig viktig for meg, så jeg ga meg ikke så lett. Etter endel frem og tilbake, ble jeg satt over til en saksbehandler med mer autorisasjon. Hun hørte tålmodig på hva jeg hadde å si. Etterhvert skjønte hun at dette stedet virkelig er helsebringende i den forstand at det faktisk kunne få meg tilbake i jobb raskere enn først antatt. Mens vi snakket i tlf, ble jeg faktisk innvilget taxi tur/retur Montebello senteret. Da jeg kom hjem, ringte jeg til damen og fortalte at det var enda bedre enn forventet. Oppholdet på Montebello senteret er den beste gaven jeg har gitt meg selv siden kreften ble oppdaget og behandlet for to år siden. (2 år er nok en liten hvit løgn, jeg har faktisk kjent den ene kulen 1-2 år før det) Ingen slipper nok unna den forbannede sykdommen, heller ikke jeg og plutselig var jeg altså på vei til rekreasjon på Montebello senteret.

Milde himmel så godt det var å være der oppe. Det stedet er virkelig helsbringende. Jeg kunne virkelig kjenne hvordan kreftene kom tilbake og lysta til å gå turer med den. Fossen fasinerte meg. Di voldsomme kreftene som ble sluppet løs, etterhvert som sneen smeltet i fjellet, vokste fossen til et innferno og lyden var overveldene. Jeg gjorde faktisk et opptak på mobilen da den var på sitt høyeste, så jeg kan bare ta den frem om jeg trenger litt extra energi. (jeg gjorde det også da jeg gikk i skogen her hjemme, skal si folk lurte på hvor den fossen var) litt artig må man ha det også hehehe. Det virket som di voldsomme kreftene elva slapp løs, smittet over på meg. Det var godt å gå der, lytte til natuen og bare puste alt inn.

Fossen ved Montebellosenteret
Montebellosenteret
Montebellosenteret 2014
Montebellosenteret 2014

Et annet sted jeg ofte gikk til flere ganger om dagen, var ned til brygga. Båthusene rundt om stod under vann den første uka. Etterhvert som vi ble bedre kjent med hverandre, tok vi med matpakke, fikk kaffe/te på termos og spiste lunch der nede. Vi kunne sitte på bryggekanten og dingle med beina i vannet, eller sitte i skyggen av båthuset om det ble for varmt. Stoler og bord ble oppbevart inne i båthuset, det var bare å huske å ta med nøkelen. Den som ville kunne låne kajak og flytevest. Det krydde av små og store nede ved vannet, spesielt i helgene. Di er heldige di som har hytte ved Sør Mesna. Det er et deilig sted å tilbringe late sommerdager, både for to og firbeinte.

Montebellosenteret 2014
Montebellosenteret 2014
Montebellosenteret 2014
Montebellosenteret 2014
Montebellosenteret 2014

Den som ville, kunne melde seg på en tur til Prøysenstua. Di fleste av oss har vel vokst opp med Alf Prøysens barnetimen for di minste eller filmene om Kanutten med Alf Prøysen og Anne Cath Westly? Vel, di som er på min alder selvfølgelig hihi. Den turen måtte jeg avlyse, jeg spiste masse grovt nydelig hjembakt brød og fikk selvfølgelig et akutt tilfelle av magesyken (for å si det pent) så jeg måtte holde meg i nærheten av do di neste par daegne. Men ut på tur skulle jeg, enten til fossen eller ned på brygga

En del av programmet på dette kurset er literatur. Lærere fra Nansenskolen kom opp og holdt forelesning for oss om forskjellige forfattere. Min innteresse var vel ikke på det høyeste under disse forelesningene. Ofte snek jeg meg ut for å ta en tur i skogen i stedet. Det var kun da det ble forelest om Sigrid Undset og Alf Prøysen at jeg deltok helhjertet. Sigrid Undset ligger gravlagt på Mesnali kirkegård, rett nedenfor Montebellosenteret, så det ble noen turer innom der også. Vi ble fortalt at hun selv tegnet korsene som står på gravene, gjort av smijern.

Forelesningen om Alf Prøysen ble holdt på Nansenskolen. DET var en forelesning jeg fortsatt husker. Læreren (Inge Eidsvåg) med foredraget "Rør æiller verket som som laga låten" ga virkelig av seg selv, viste både entusiasme og en ekstrem innteresse og kunnskap om forfatteren og mannen Alf Prøysen. Han fikk oss med på allsang helt på slutten.

Og for en mat vi fikk. Det var så godt og jeg spiste så jeg nesten sprakk til hvert måltid, enda la jeg ikke på meg i det hele tatt. Noen av oss hadde forskjellige typer matallergi/inntoleranse og det ble det tatt hensyn til. Ved alle måltider stod det skrevet hva hver enkelt rett inneholdt ned til minste detalj. På kjøkkenet lagde di også spesial mat til di som trengte det. Heldigvis kunne vi kjøpe et kompendium med alle matoppskriftene samt noe av det vi hadde deltatt på under oppholdet. Alt fra pusteøvelser til ville vekster som brennesle, skvallerkål, løvetann og nyttevekster i hagen. Mye godt og vite der ja.

Jeg har allerede funnet et par kurs som passer ypperlig for meg.  Det ene er "SKAPERGLEDE" som holdes i november 2016 (står på venteliste) og skrivekurset "MINNENE SER DEG"  våren 2017. 

Kanskje vi sees?


Noen nyttige linker, om du skulle trenge det

                        LES OGSÅ: 


Etter Cellegifta, ble magen min veldig sensitiv. Plutselig tålte jeg ikke matvarer jeg hadde spist før. Det siste året har jeg prøvd ut forskjellige matvarer for å finne det  jeg kan spise i dag, uten at magen eser opp til en 7 mnd stor balong. Det verste var at jeg gikk å småprompa hele dagen. Ikke lukta det særlig godt heller. En kreftpasient fortalte om Foodmap og dermed fant jeg di matvarene jeg kunne spise uten å få problemer. Litt "småpromping" blir det nok likevel, men langt fra så ille som det var.