Alternativt

SKYTSENGLER OG ANDRE ENGLER

GUARDIAN ANGELS

Jeg vet at jeg har min egen skytsengel. Baler jeg med et problem, hender det ofte at hun gir meg svaret mens jeg sover. Selv om jeg ikke ser engler/avdøde sjeler, føler og lukter jeg ofte deres nærvær. Jeg vet at mine engler alltid er der for meg. Noen ganger tett innpå. Andre ganger på litt avstand. 

Tett innpå da min mormor (som døde 1974) reddet livet vårt (1982) Min sønn og jeg kunne dødd av kullos forgiftning pga min uforsiktighet med en splitter ny vedovn. Hver gang jeg var ved å sovne, fikk jeg et spark i korsryggen. Jeg reagerte ikke. Den tredje gangen var sparket så voldsomt at jeg plutselig stod på gulvet ved siden av sengen. DA først reagerte jeg. Jeg sjekket min sønn, han sov fredelig i sengen sin.

 Det var først på vei opp trappa til stua, at jeg våkna for alvor. Etter et par trappetrinn, møtte jeg tett, svart røyk. 3 forkullede, rødglødende vedkubber lå oppå vedovnen og fylte hele stua med svart røyk. Opp med verandadøra og ut med vedkubbene. Så åpna jeg alle vinduer og lufta ut så godt jeg kunne. Det lukta røyk i hele huset mange dager etter. Men min sønn og jeg kom uskadd fra det hele. 

Tett innpå (litt for) da jeg var på vei inn «dompa» på jobben kl 07 en morgen. På avstand så jeg det sto en båre i dør åpningen.  Da jeg gikk forbi båren, så jeg konturen av et lik oppå den, svøpt i en svart plastsekk. Da jeg passerte båren, kjente jeg at jeg gikk rett gjennom en sterk, iskald energi. Følelsen av at energien sitter fast i ryggraden, har jeg opplevd mange ganger. Det er ekstremt ekkelt, men ikke skremmende.

Tett innpå, etter fars begravelse. Hele familien var samlet hjemme hos mor i mitt barndomshjem. Jeg var den eneste som luktet sterk pipetobakk og visste med en gang at far var der. Kjenner det en sjelden gang her hjemme også. Mest kjenner jeg ham som en stor glede og kjærlighet i hjertet og han ler alltid når jeg snakker om og med ham.

På avstand når jeg trasket hjemover fra kveldsvakt rundt midnatt og alltid følte noen bak meg, men så ingen. Da visste jeg at jeg ble passet på og var trygg. 

Tror jeg på Gud? Jeg vet virkelig ikke. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke er personlig kristen. Jeg har heller aldri følt meg vel i kirken. Det er noe, som for meg, er veldig galt der. Energiene i kirkerommet, passer ikke med mine energier. Jeg har hele tiden gitt uttrykk for at jeg ikke er så sneversynt. Hjerte rommer da så mye mer.

Jeg har heller aldri helt forstått hvorfor jeg må gå i kirken for å føle Guds nærvær.

Det er så mange småting, små hendelser i livet, små detaljer i hverdagen, som er så innmari lett å overse. Da gjelder det å kunne løfte hode og se utover, oppover. 

Når jeg ser en vakker solnedgang, ja da vet jeg at Gud finnes. Når jeg er i naturen og alle mine sanser våkner, lytter jeg innover i meg selv og ser di mange små detaljer naturen tilbyr oss.  Hvert tre, hver busk og blomst, alt levende, har sin egen skytsengel. Når jeg hører vakker musikk, har jeg nærvær med noe gudommelig. 

Hvorfor tillater vi så mye stress i hverdagen, både på jobb og i privatlivet. Så mange tanker og bekymringer som ikke vil slippe taket i bevisstheten. Ofte våkner jeg nesten like sliten som jeg var da jeg la meg. Smerter i ledd og muskler ser til at jeg ikke greier å slappe ordentlig av.  

Da er det godt å ha min egen nabo-engel som knar verkende muskler tilbake til nytt liv. Hun er min hverdags-engel. 

Vær den du er. Lytt til hjertet ditt og vær glad i deg selv. Kast ut alle negative tanker og vet at du er. Si ja til livet. Først når du selv har det bra, har alle rundt deg det bra.