Sør-Afrika..Safari
27/8-2009 Denne dagen skulle vi på langtur til Kruger national park. Etter en tidlig frokost dro vi avgårde. Det var ganske kaldt, så vi fikk med oss ull/tepper eller annet vi kunne ha rundt oss. Sidene på jeepene var nede for at vi ikke skulle fryse. Ifølge sjåføren, var håpet å komme frem før portene inn til parken åpnet. Da kunne vi få et glimt av dyrene som befant seg i nærheten og krysset kjøreveien, de skulle finne seg et hvilested før dagen ble for varm. Da vi kom frem var porten allerede åpnet og mange biler var allerede inne i national parken.
Alle som trengte det, tok en tur innom "det lille rom" tror vi alle tok en tur innom di rommene, for det var lang kø utenfor. Etterhvert som vi ble ferdige der, tok flere en tur innom butikken, for å kjøpe kart +++ Så fort alle var ferdig med sitt, bar det ut i bushen. Vi hadde ikke kjørt lenge, før vi støtte på en annen jeep som stod parkert på siden av veien. Der fikk vi høre at vi var noen få min for seint ute til å se 3-4 geparder krysse veien. De satt noen meter fra veien før de forsvant lengre innover og ut av synet. En eldre mann hadde glemt å ta turen innom "det lille rommet" og dermed måtte vi ta turen tilbake til utgangspunktet. Selvfølgelig mista vi verdifull tid og dyrene var forsvunnet innen vi kom tilbake. Vi kjørte litt rundt uten å se annet enn tørr vegetasjon, noen perlehøns og vortesvin, en og annen giraf og enslige sebra hist og her. Ikke særlig interessant så langt. Vi tok også en tur innom et sted der det var blitt observert løve tidligere på morran. Den var selvfølgelig borte da vi kom.
Vi kjørte til et vann som fungerte som et samlingssted for flere elefantflokker, men det viste seg å være for tidlig. Så tok vi turen innom et vannreservoar for de ville dyrene. Der lå en løve og spana på oss. Jeg kjøpte ny linse til kamera før turen, men det rakk ikke langt nok til å ta ordentlige bilder. Selvfølgelig knipsa jeg av hjertets lyst for bilder ville jeg ha.
En dag skal jeg på ny afrika-safari, da med en linse som rekker lengre, myyye lengre.
Siden det ikke var noe å se, ble det bestemt at vi skulle ta lunchpause og avsted kjørte vi, til en av parkens mange inngjerdede rasteplasser. Vi fikk utdelt slike små vesker (som du ser på bildet) I di skulle vi skulle ha matpakkene våre + vannflasker og alt annet vi ønsket å ta med fra frokostbordet. Varmt vann, kaffeglass oa står på det sammenklappbare campingbordet . Enkelt og greit, minte litt om rasteplassene hjemme.
Fuglene sier ikke nei til en godbit. Der var det også et litt primitivt "restroom" som alle tok i bruk før vi dro ut i bushen igjen.
Etter lunch, kjørte vi litt rundt, før vi satte snuta mot det store vannet vi besøkte tidligere på dagen. På veien så vi igjen enkelte giraffer, sebra og nesehorn. Vi kjørte forbi en mengde bøfler som stod et stykke fra vannet, de bare stod der å ventet. Da vi nærmet oss vannkilden, skjønte vi hvorfor. Det stod endel digre elefanter rundt å spiste av trærne. Mens vi stod stille å beundret di digre dyrene, oppdaget vi plutselig at vi var omringet av en mengde elefanter i alle aldre. Det var helt surrealistisk. Guiden vår fortalte at når en elefant familie ble for stor, delte den seg i en eller to nye familier. Det kunne bli opp til 10 nye familier, hvor alle møttes på samme sted, til samme tid, hver dag, år etter år. Det var et leven uten like, for gjensynsgleden var like stor hver dag. Vi bare stod/satt i bilene og så, beundret. De fleste av oss var nok litt redde. Det hele var ganske uvirkelig. Etter hvert gikk elefant familiene hver til sit og ikke før var de ute av øyesyn, så storma hele bøffel flokken ned til vannet. Det var faktisk enda mer surrealistisk.
Da di fleste dyrene forsvant krusa vi litt rundt, ikke mye å se, dessuten var det ganske seint på dagen. Vi måtte være ute av parken før portene stengte. Før vi kom så langt, punkterte vår jeep. Det var kun en ranger i hver bil, derfor måtte han tilkalle hjelp. Mens han bytta jul, måtte en annen stå vakt, i tilfelle rovdyr. De er jo eksperter på å snike seg innpå "byttet"før di angriper. Vi kom oss ut i tide, men du verden så artig det kunne blitt om vi måtte overnatte inne i parken. Da vi kom tilbake til Nyati, var jeg kjempesliten, greide nesten ikke å få ned en matbit og sov som en stein hele natta.
28/8-2009 Og nå er jeg kommet til min siste safari-feriedag. Hjemreise i morgen. I dag er det halvdags tur til Tshuduku Lion Breeding Prodject/Tshuduku Private Game. En rask frokost før vi dro avgårde. Vi svingte av fra hovedveien og ble møtt av rangere fra Tshuduku. Som di sa, det var de som kjente alle snar og bakveier best inne på deres eget område.
Først kjørte vi opp til Lodgen og fikk en kort omvisning der, både inne å ute. Di som måtte, tok en tur innom "det lille rommet" før vi startet på den siste minisafarien for denne gangen. Her så vi en leopard som akkurat var blitt sluppet ut i bushen. Han nektet plent å bli tatt bilde av, snudde rompa til oss og med halen høyt hevet gikk han hver gang vi prøvde å komme på "skuddhold" med kamera. Det var som kattas lek med musa. Jeg greide da å få noen relativt gode bilder av ham.
Som vanlig, ble det endel kjøring rundt om før vi traff på løvefamilien.
Vi ble fortalt at løvefar var blitt for gammel til å bli sluppet ut i det fri, han ville ikke greie å finne mat selv. Kanskje han var blitt for lat på sine gamle dager?
Tro meg, selv om jeg ikke er fan av private Zoo (som noen kalte det) angrer jeg ikke et sekund på at jeg ble med på denne turen. Det var fantastisk å se hele løvefamilien samlet og det ble knipset mange fine bilder. Vi sto der lenge å vell, et par skikkelige løvebrøøøl fikk vi med oss også. Rett i fleisen.
En løve utenfor gjerdet, svarte på tiltale og slik bølget brølene frem og tilbake en god stund. Gudene skal vite hva de snakket om, men antagelig fortalte gamlefar at dette var hans området, hans familie. Så ikke prøv deg.
Vi måtte tilslutt rive oss løs fra den livsfarlige, men søte familien, å dra videre. Mer å se ble vi fortalt, men ikke akkurat der vi befant oss.
Så kom vi til neste høydepunkt den dagen. Savannah, the cheetah. Hun var kommet ruslende ned til lodgen med sine to små i håp om at de alle fikk være der til ungene var store nok til å komme unna de store rovdyrene. Selvfølgelig fikk de det og vi fikk komme helt inn til dem. Savannah var tillitsfull, fulgte nøye med på hva som foregikk, så vi måtte være forsiktige. Det var helt uvikelig å sitte ved siden av et villdyr og klø henne forsiktig på hodet. Plutselig spratt hun opp, hun hadde ikke øyekontakt med di to små, men la seg ned igjen da de kom i fullt firsprang når hun kalte på dem.
Vi ble inne hos dem så lenge vi bare kunne, men tilslutt ble vi kalt inn til brunsh og jeg var skikkelig sulten. Spiste til jeg nesten sprakk. Tilslutt bar det hjemover til Nyati for siste gang etter en utflukt.
Vi tok oss god tid på tilbakeveien. Fant en del dyrespor og fikk info om di forskjellige dyreartene. Fikk et godt bilde av en krokodille som lå å solte seg (på vår side) oppå en stein. Samt en del sjiraff bilder. Så bar det hjem for å hvile, sitte på verandaen å nyte utsikten, før en storslagen bbq utpå kvelden. Det var mengder av god mat. Betjeningen underholdt med sang og dans og vi ba om mer. Jeg sovna utpå natta og sov godt til neste dag.
29/8 2009 Våkna ikke alt for tidlig denne dagen og lå lenge å bare tok inn lydene fra aper som skrek noe aldeles forferdelig på den andre siden av Olifant river. Stod opp, dusja og satt meg ute på verandaen og bare nøt morgenstunden.
Så var det frokost, for siste gang i Afrika. Det ble trangt om plassen rundt bordene og maten forsvant fort. Vi satt å skravla litt, før alle gikk hver til sitt for de aller siste forberedelsene før avgang.
Alt var pakket og klart hos meg, så jeg rusla litt rundt på området å tok mine siste bilder. Strutsen kom en liten tur innom for å si adjø. En ranger fortalte oss at kona hans (strutsens altså) var blitt løvemat noen mnd tidligere. Han likte ikke å være aleine, så de jobba med å finne en make til ham.
Kofferten stod ute på verandaen, mens jeg tok en siste sjekk rundt i min bungalow. Ingen ting av glemt. Dermed forlot jeg bongalow #3 for siste gang. Litt vemodig egentlig, jeg grudde meg til den lange flyreisen hjem.
Tilslutt var det bare å si en siste farvel til personalet. På samme måte som vi ble sunget velkommen, ble vi nå sunget farvel og god tur hjem.
Så var det på tide å finne plass i en av jeepene, en siste vink bakover og Nyati forsvant bak vegetajonen. Jeg tok fortsatt bilder av den dårlige "veien" som faktisk var blitt enda dårligere.
Vel fremme på flyplassen i Hoedspruit ble det endel venting. Vi så flyet lande med en ny ladning forventningsfulle safari turister til Nyati. Så ble det endelig vår tur til å gå ombord. Hjertet banket litt, men denne gangen var jeg ikke like redd for propellflyet. Vi kom vel opp og vel ned.
Laaaang venting på flyplassen i Johannesburg. Alt for lang, men vi kom oss da avgårde tilslutt. De fleste av oss tok South-African Airways til Frankfurt. Derfra tok jeg Air-France til Gardermoen og buss hjem. En lang og slitsom hjemtur.
Copyright: © thiledesign/Anne Grete 2014-2019 All rights reserved