thiledesign
Små fortellinger

Ordets kamp for å overleve

I begynnelsen var ordet. Ordet ble til setninger. Setningene brukte tid til å skape ideene som stadig presset på. Ordet ville fortelle sin historie og bruke fantasien til å skape…..

Det var en gang et Ord. Et ensomt, lite Ord, som ønsket seg så inderlig søsken. Fettere og kusiner, tanter og onkler. Og om det også kunne finne besteforeldre, ja da var hele dets verden fullkommen.  

Ingenting annet betydde noe, så det lille Ordet dro ut i verden for å finne sin ordfamilie. Ferden gikk over de høyeste fjell og ned i de dypeste daler uten at det fant likesinnede. Ordet tviholdt på drømmen. Det visste at der ute et sted, lå en annen virkelighet og ventet. Kunne det bare finne veien ut av tåkehavet.

Det lille Ordet lette på bakken og oppe i trærne. Det spurte dyrene og fuglene til råds. Ingen kunne hjelpe og tåken forble like tykk.

Utslitt vandret det lille Ordet inn i en nesten utdødd by. Og der, under over alle undre, der satt to ord på en trapp og småpratet. Det ene var et Mellomstort Ord, det andre var et Stort Ord. Der og da slo de seg sammen og ble tre. Det første lille Ordet hadde endelig fått søsken.

Langt, langt borte, finnes et stort fjell med overflod av ord og setninger i alle kategorier. Dit ville de tre søsknene dra for å slå seg sammen med resten av ordfamilien. Tenk om de endelig kunne formere seg. Bli mange tusen ord mellom to tykke permer.

De fulgte et gammelt, godt opptråkket spor på sin vei mot fjellet. Da de nærmet seg målet, hørte de brølet fra fossen komme rullende mot dem. Det første Lille Ordet grøsset. Sagnet sa at det bodde et troll under broa. Et troll som spiste alle ordene som kom i dets vei. Det hele så håpløst ut. Det var den samme broa de tre måtte over. Tiden var i ferd med å renne ut. De måtte over og det raskt, før Skrivesperretrollet oppdaget dem. For det var det han het, Skrivesperre. Det tryggeste var om de listet seg over, en og en. Men det var allerede for sent. De kunne høre Skrivesperretrollet ventet på dem under brua.

Det Store Ordet var det modigste av de tre.
― Kjære Skrivesperretrollet. Slipp meg forbi så jeg kan finne igjen ordene, sa det med sin grove stemme.  
ꟷ Ærke interessert brøla Skrivesperretrollet og stanget det Store Ordet utfor fossen.

Så skulle det Mellomstore Ordet prøve seg.
ꟷ Kjære Skrivesperretrollet. Slipp meg forbi så jeg kan finne igjen ordene, sa det med sin mellomgrove stemme..
ꟷ Ærke interessert brøla Skrivesperretrollet nok en gang og stanget det Mellomstore Ordet ut i fossen.

Nå var gode råd dyre for det første lille Ordet.Tiden var kommet, det måtte finne en måte å komme seg trygt over brua.
ꟷ Kjære Skrivesperretrollet. Slipp meg forbi så jeg kan finne igjen ordene, sa det med sin fine, lyse stemme.
ꟷ Ærke interessert skrek skrivesperretrollet. Nå var han blitt mektig irritert og skulle til å stange det første lille Ordet utfor fossen.

ꟷ Slipper du meg forbi, sa det første lille Ordet, lover jeg å finne alle ordene og sette dem sammen til et spennende eventyr om deg.

Skrivesperretrollet tenkte seg om både vel og lenge. Tilslutt sa han:
ꟷ Ja vel, så gå da, finn ordene dine. Former dere og sett alle ordene sammen til setninger. Gjør dere store og fete. Ta vare på alle ordene, slikt blir det bok av. Når du kommer tilbake leser du den for meg.

ꟷ Jaaaaa, jublet det første lille Ordet og trippet glad og fornøyd over broa.

Derfra fant det veien opp til slektningene sine høyt oppe i fjellsiden. Der gjorde de seg tykke og fete. De formerte seg i voldsom fart og ble tilslutt over 25000 ord. Kjempestolte av egne prestasjoner, så ordene frem til å presentere seg ved hoffet til redaktøren i et av landets ledende forlag. Ordene lengtet etter å komme ut til folket. 

Tidlig på høsten gikk alle ordene, store som små, i samlet tropp ned fra fjellet. De måtte selvfølgelig over broa der Skrivesperretrollet lå og ventet på dem. Alle de 25000 ordene tok rennefart og i samlet tropp stanget de Skrivesperretrollet utfor fossen.

Siden den dagen er Skrivesperretrollet aldri sett eller hørt fra igjen.

Ordene stryker varsomt over de hvite sidene. Det første lille Ordet er ikke lenger ensomt.  Bildene i hodet blir omgjort til ord, ordene blir til setninger og setningene fyller de hvite sidene med mine tanker og følelser, håp og drømmer.

En spennende reise i ord og toner har begynt. 

             
                   Ord må skrives * 
Ord må leses * Ord må elskes

                 Ellers dør de.

 

Legg igjen en kommentar

FØR INNLEGGET DITT VISES OFFENTLIG, MÅ DET GODKJENNES AV MEG. SÅ BARE SKRIV I VEI :)

You have to agree to the comment policy.