Mitt Filosofiske Hjørne
balanse i hverdagen

Noen ganger er det innmari vanskelig å finne noe å skrive om. Det føles som om hjernen blokkerer enhver tanke som banker på døra. Får den ikke slippe inn med en gang, tørker den bare inn og forsvinner. For aldri mer å bli tenkt igjen.

Dette fenomenet heter fatigue eller rett og slett total utmattelse.

Så også i dette tilfellet.

Vi sleit fælt på jobben forrige uke, men sånn er det vel i di aller fleste yrker. Har faktisk inntrykk av at det skal spares til fant i di aller fleste bedrifter i dag.

 

Og ta hensyn til personalets helse, er plutselig blitt en saga blott. For å holde hjulene i gang, krever bedriften at du skal prestere, ikke bare 100% men 150% eller mer. Prestasjonspresset går jo så absolutt ut over arbeidsinnsats og konsentrasjon til den det gjelder. Og hva blir konsekvensen? 

 

Du krummer nakken, biter tenna sammen og prøver å gjøre det beste du kan…enda en liten stund. 

 

Alle dagene er ikke like tunge og vanskelige, derfor kan det gå en stund til.

 

Sjefene ser ikke arbeidsinnsatsen du legger ned. Di styres kun av budsjetter og tall. Mange er også veldig flinke til å undertrykke ved å bruke maktspråk du i di fleste tilfeller ikke har noe å stille opp mot.  

 

Ledere har helt sluttet å se eller snakke med di di er satt til å lede. Di fleste mangler menneskelig innsikt. Hva med å ta en runde til medarbeiderne hver dag, si hei eller god morgen? Det er nå en måte å vise at di bryr seg. Det finnes sikkert flere måter.

 

Og så er det fastlegene.

Hvor mange fastleger er det egentlig som tar dette med fatigue-utmattelse på ramme alvor? Vi som sliter, ser jo så forbanna godt ut. Ingen, ikke fastlegen, ikke naboen eller familien, kan «se» fatiguen.  Allikevel er det en reel tilstand som påvirker oss alle i hverdagen.

 

Når skal di begynne å forstå at fatigue ikke kan soves bort, hviles bort og absolutt ikke trenes bort!!!

 

Når du først har fått kronisk fatigue, har du den som følgesvenn resten av livet. 

 

Hvorfor er det så jævlig vanskelig for fastlegene rundt omkring å ta oss på alvor?  Tror di at fatiguen sitter mellom øra på oss. At det er noe vi innbiller oss. En psykisk greie kanskje?

 

Det er ikke bare en reel sykdom som gir fatigue. Fler og fler faller fra pga det enorme arbeidspresset på jobben. Du presses til å prestere, til å jobbe extra fordi andre har bukket under før deg. Du kan være nestemann på lista, om du ikke passer på. 

 

Fortsetter det slik, er jeg redd det bare er et spørsmål om tid, før fatigue blir den nye folkesykdommen i Norge.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

FØR INNLEGGET DITT VISES OFFENTLIG, MÅ DET GODKJENNES AV MEG. SÅ BARE SKRIV I VEI :)

You have to agree to the comment policy.