Mitt Filosofiske Hjørne
Min nye hverdag

Siste dag på jobben er i grunnen ganske vemodig. Spesielt fordi jeg har vert på samme arbeidsplass i 18 år. Opp gjennom årene har jeg sett kolleger komme og gå. Og nå, akkurat som min gamle hverdag, vil nok de fleste forsvinne for godt. Med hånden på hjertet, kan jeg ikke si at disse årene bare har vert gode år. Nei, det har vært oppturer og nedturer. Jeg har opplevd mobbing og ubehagelige konflikter ingen turte, eller ønsket, ta tak i. Jeg har grått av frustrasjon og depresjon. Det har vært mange slag under beltestedet, men også mye latter og klemmer. Spesielt en klem gjorde utrolig godt.   

Nå sitter jeg altså her og ser bakover på de siste 18 årene av mitt liv. Ikke for første gang, men absolutt for siste gang. Hvorfor? Fordi et nytt og ukjent kapittel av livet har startet. Nå begynner pensjonistlivet. Egentlig hadde jeg tenkte å jobbe et par år til. Jeg er jo bare 68 år, fortsatt ung, men ikke like sprek. Litt rart, men de siste dagene har jeg kunnet sove til jeg våknet av meg selv eller lagt meg når jeg følte for det. Det er på tide å si takk for meg. Nå begynner min nye hverdag. 

Hva jeg skal bruke min nye frihet til aner jeg faktisk ikke enda. Akkurat nå lar jeg kroppen få den hvilen den så sårt trenger. Planer har jeg ikke, men jeg har en vag oversikt av hva jeg ønsker å få ut av livet.
 
 Jeg må få orden på skrivinga mi. For eksempel sette av noen timer hver morgen. Jeg har snart skrevet ut en moleskine kladdebok med råtekst til både plot og fortsettelse. Har også et par, så vidt påbegynte, skriveprosjekt jeg vil utforske videre. Kanskje det kommer noe godt ut av alt? 
Jeg skal også prøve å samle alt jeg har skrevet på bloggen om da jeg fikk brystkreft og tiden etterpå. 

Joda, skrivedrømmen lever i beste velgående den. Selvfølgelig sender jeg inn til forlag når teksten er skrevet ferdig. Og selvfølgelig får jeg bare lovord tilbake. 

Min nye hverdag er en ny begynnelse. Jeg har hatt et stort lerret stående lenge, såvidt påbegynt. Her om dagen tok jeg det frem igjen og begynte å male. Jeg har hatt engler på hjernen lenge, så engel måtte det bli. Nå står hun der, med sine hvite vinger, blåhvit kjole på blå bakgrunn og bare venter på at jeg skal male henne ferdig. Hun blir ikke stående alene på lerretet. I går kjøpte jeg mange, nye pensler og på nettet har jeg sett meg ut et ordentlig, solid staffeli. Oljemaling har jeg nok av foreløbig. 

Ikke bare det, men i går fikk jeg endelig engelen jeg kjøpte på nettet. Hun kan vær min beskytter mot brystkreften og henger over hjertet mitt. 

les om engelen her:  https://www.ellwi.com/

Jeg elsker å lese, har bøker liggende overalt i huset. De fleste ligger på gulvet i et av soverommene. For en stund siden var jeg på Bohus og kjøpte et bokskap med glassdører, men har ikke fått somla meg til å få det i hus enda. Jeg har vert alt for sliten etter jobb til å gå bort og ordene det som skal ordnes. Men nå har jeg tid 😉

Jeg kom over en serie for en stund siden, den er i paperback og heter «Den siste lærling» skrevet av Joseph Delaney. Leste omtrent en bok pr dag, Lettleste og fine bøker som ga meg mange fine ideer om hvordan jeg eventuelt kan legge opp egne skriverier. 

Jeg kom også over noen bøker skrevet av Robert Galbraith. 3 herlige bøker om privatdetektiven Cormoran Stryke. Bøkene som jeg leste (silkeormen og ondskapens kall), to kjemper på over 500 sider hver, ble lest på 0,0. Som det er skrevet på boka «kriminelt bra» Kanskje ikke så rart, forfatteren heter egentlig J.K.Rowling. Venter spent på neste bok i serien.

Så kom jeg over en herlig bok, Bjørnen skrevet av Gard Sveen. Også en bok jeg ikke la fra meg før den var ferdig lest. 

Og nå holder jeg på med «Nullpunkt» skrevet av Jørn Lier Holst og Thomas Enger. Litt kjedelig i begynnelsen, men nå skjer alt i rivende fart, spennende og overraskende. 

Det blir nok en tur innom bokhandelen i morgen. Jeg leser ikke lengre bare for å lese. Nå ser jeg etter hvordan forfatteren bygger opp teksten, hvordan plottet utvikler seg, språk og ordbruk. Alt. Og tenker hvordan kan jeg bruke dette?  Kreativ skriving fra tanke til hel tekst. 

 Jeg er spent på hvordan pensjonistlivet utvikler seg. Skriver mer om det senere. Nå har jeg en form for hvileferie. 

Nyt dagen og grip livet, ikke la noe godt renne bort og tørke inn i sanden. 

Beste hilsener til alle

Anne Grete

2 thoughts on “

    1. Ja visst vet jeg det 🙂 Bare en som kaller meg det vet du og det skal du bare fortsette med.
      Jepp, drar nok innover en dag, gir beskjed i god tid på fjesboka. Vi har mange år å ta igjen.
      Klemmer tilbake

Legg igjen en kommentar

FØR INNLEGGET DITT VISES OFFENTLIG, MÅ DET GODKJENNES AV MEG. SÅ BARE SKRIV I VEI :)

You have to agree to the comment policy.