fbpx

Kennel Anika ble mitt kennelnavn da Lizette skulle ha sitt første valpekull. Hun var en fantastisk mor, rolig, avbalansert og veldig klok. De egenskapene ga hun videre til barna sine. En natt hun fikk ligge i sengen min, skjedde det noe underlig. Vi lå rygg mot rygg da energiene våre ble ett og vi lå som i en energiboble. Det var valdig sterkt og fra den stunden var vi sjelevenner. På slutten av livet fikk hun kreft, hun ble opperert og levde mange år etterpå. Savnet var stort da jeg måtte la henne gå over regnbuebroa.  Under har jeg skrevet litt om hvordan jeg fikk min første hund Charkita (mellom sølvpuddel) + litt om Lizette og hennes barn.
 
Luna er den siste storpuddelen min. En vakker, hvit storpuddel, født  1. august 2006. Hun var en leken, hengiven sjel som jeg elsket fra første stund jeg så henne. Jeg hentet henne da hun var 8 uker og siden har vi vært uadskillelige. De siste årene har hun hanglet etter en hysterektomioperasjon som nesten tok livet av henne.  I november 2020 dro vi til Skredsmo dyresykehus for ultralydundersøkelse av buken. Jeg var redd for at hun hadde fått kreft. De fant ingen ting mistenkelig. Men i jan/febr 2021 skjedde det en forandring. Mistanken min ble etterhvert bekreftet da jeg fant små kuler ved et par av pattene. Kreften spredte seg alt for raskt og plutselig var både milt og lever full av kreftsvulster. Selv om hun ikke viste det hadde hun nok smerter, spesielt de siste ukene. Tidlig i dag, 7 juni 2021 dro vi til dyrlegen. Vi lekte med ballen helt til sovemiddelet begynte å virke. Da hun sovnet inn, lå hun på teppet sitt mens jeg klemte ballen hennes.  Hun er dypt savnet.  
 
Les om Luna her    og noen bilder her

Litt om mine hunder
Sent på 70 tallet bodde vi i en blokkleilighet på Jessheim. I rekkehuset ved siden av, bodde en vakker sort storpuddel sammen med sin familie. Jeg ble etterhvert stående å småprate med matmor og da tispa fikk valper, tok jeg en rask beslutning. En slik hund skulle jeg også ha en dag.
Lizette
Så kom Lizette inn i vårt liv. En sort storpuddel, født på Kløfta 6 januar 1987. Hun skulle egentlig hete Trixie, det var allerede bestemt før hun kom til oss 6 uker gammel. Men neimen om hun det ville. En formidag, like før vi skulle hente henne hjem, opplevde jeg vår første telepatiske kontakt.
Lizettes store sorg
Det er mange som mener at dyr ikke føler sorg eller smerte om de f.eks mister noen som står dem nær. Denne lille fortellingen om Lizettes store sorg, håper jeg kan motbevise den oppfatningen. Følelsene jeg snakker om her, går dypere enn den vanlige gjensynsgleden når jeg kommer hjem fra jobb. Dette dreier seg om langt sterkere og dypere følelser som ofte er vanskelige, nesten umulig å fange opp. For selvfølgelig har dyr følelser, dype og mer overfladiske, på lik linje med oss alle.
Thorax og Tamika
Dette er i grunnen en fortelling om konsekvensene det får når vi ikke behandler dyrene våre ordentlig. Det være seg fysisk eller psykisk mishandling over kort eller lengre tid. Det vonde er at det er 2 av Lizette sine valper som har opplevd dette. Det gjør fortsatt vondt å fortelle den, men jeg mener det er viktig å fortelle den her på min nettside.
Aycko
Han hadde en svakhet i livet. Tåfis. Fra han var liten, elsket han å snuse opp og suge på våre velbrukte sokker. Da han ble litt større, oppdaget jeg at han også svelget dem. Heldigvis kom de alltid ut bak noen timer senere. Samme hvor godt vi gjemte sokkene, greide han alltid å snuse seg frem til en og annen brukt sokk. En dag hendte det jeg fryktet mest av alt.
Laika
​Laika

Copyright: © thiledesign/Anne Grete 2019   All rights reserved