LITT OM MINE HUNDER + STAMTAVLER
Sent på 70 tallet bodde vi i en blokkleilighet på Jessheim. I rekkehuset ved siden av, bodde en vakker sort storpuddel sammen med sin familie. Jeg ble etterhvert stående å småprate med matmor og da tispa fikk valper, tok jeg en rask beslutning. En slik hund skulle jeg også ha en dag.
Fra blokkleiligheten flyttet vi til et rekkehus i kjede, en iskald Moelvenbrakke hvor det meste manglet. Den første vinteren var det så kaldt at vannet til wc frøs. Det var første og siste gangen på over 30 år. Her var det mitt puddeleventyr startet.
Morten, Charkita og Micha
Aycko og mor på utstilling
Morten kler ut Aycko
Charkita og Micha
Nærmeste nabo hadde 2 små dvergpuddler. Titt og ofte ga di lyd fra seg. Spesielt var di lydhøre på sommeren. Populært sakt, di gjør i begge ender 😉 Tross det, di var noen riktig skjønne sjarmtroll som jeg kom godt overens med.
En dag spurte naboen om jeg kunne tenke meg å overta en sølv, mellompuddel som skulle omplasseres. I utgangspunktet var jeg veldig betenkt. Akkurat denne hunden hadde problemer og jeg var totalt grønn når det hjalt hundehold. Etterhvert ble jeg overtalt til å ta henne til meg og slik ble Charkita et medlem av vår lille familie.
Hun burde nok ha kommet til vante hundemennesker, som kunne ha hjulpet henne bedre enn jeg kunne. Hun var en redd liten sjel og jeg elsket henne fra første øyeblikk. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men min ekspertise strakk dessverre ikke til den gangen.
Jeg meldte meg inn i Nannestad Hundeklubb og begynte på lydighetskurs der. Vi deltok på lydighetskonkuranse og greide faktisk bronsemerket. Groruddalen Dyreklinikk holdt kurs i dyrs adferd. Kursleder var dyre/adferds-psykolog og jeg lærte masse.
Jeg rådførte meg med en oppdretter ang valper og vi ble enige om at det skulle gå bra. Hun fikk et valpekull og hun var en fantastisk mor.
Noen år etter, oppdaget jeg at det var noe galt med øynene hennes. Hun ble øyelyst hos veterinær og jeg fikk beskjed om at hun ville bli totalt blind etterhvert. Senere kom det også frem at en av foreldrene hennes hadde problemer med øynene. Antagelig PRA. Det ble holdt hemmelig for alle. Jeg måtte skrive til alle valpekjøpere og fortelle at det var PRA i familien og at di derfor ikke skulle brukes i avl.
Thorax og Tamika var fra det første valpekullet til Lizette. Di ble begge solgt til Norges Blindeforbunds Førerhundskole. Håpet var selvfølgelig at di begge skulle få et langt og innholdsrikt liv som førerhunder. Slik ble det ikke for Thorax. Han opplevde alt for mye dramatikk og svik fra menneskene rundt seg. Les mer:
STAMTAVLER
- CHARKITA
- MISCHA
- LIBBY
- LIZETTE
- AYCKO
- LAIKA
- LUNA
MELLOMPUDDEL SØLV FØDT 19.... (stamtavle ant. mistet)