​Kennel Anika ble mitt kennelnavn da Lizette skulle ha sitt første valpekull. Hun var en fantastisk mor, rolig, avbalansert og veldig klok. De egenskapene ga hun videre til barna sine. En natt hun fikk ligge i sengen min, skjedde det noe underlig. Vi lå rygg mot rygg da energiene våre ble ett og vi lå som i en energiboble. Det var valdig sterkt og fra den stunden var vi sjelevenner. På slutten av livet fikk hun kreft, hun ble opperert og levde mange år etterpå. Savnet var stort da jeg måtte la henne gå over regnbuebroa.  Under har jeg skrevet litt om hvordan jeg fikk min første hund Charkita (mellom sølvpuddel) + litt om Lizette og hennes barn.
 
Luna er den siste storpuddelen min. En vakker, hvit storpuddel, født  1. august 2006. Hun var en leken, hengiven sjel som jeg elsket fra første stund jeg så henne. Jeg hentet henne da hun var 8 uker og siden har vi vært uadskillelige. De siste årene har hun hanglet etter en hysterektomioperasjon som nesten tok livet av henne.  I november 2020 dro vi til Skredsmo dyresykehus for ultralydundersøkelse av buken. Jeg var redd for at hun hadde fått kreft. De fant ingen ting mistenkelig. Men i jan/febr 2021 skjedde det en forandring. Mistanken min ble etterhvert bekreftet da jeg fant små kuler ved et par av pattene. Kreften spredte seg alt for raskt og plutselig var både milt og lever full av kreftsvulster. Selv om hun ikke viste det hadde hun nok smerter, spesielt de siste ukene. Tidlig i dag, 7 juni 2021 dro vi til dyrlegen. Vi lekte med ballen helt til sovemiddelet begynte å virke. Da hun sovnet inn, lå hun på teppet sitt mens jeg klemte ballen hennes.  Hun er dypt savnet.  
 
​Les om Luna her    ​og noen bilder her