​Kennel Anika ble mitt kennelnavn da Lizette skulle ha sitt første valpekull. Hun var en fantastisk mor, rolig, avbalansert og veldig klok. De egenskapene ga hun videre til barna sine. En natt hun fikk ligge i sengen min, skjedde det noe underlig. Vi lå rygg mot rygg da energiene våre ble ett og vi lå som i en energiboble. Det var valdig sterkt og fra den stunden var vi sjelevenner. På slutten av livet fikk hun kreft, hun ble opperert og levde mange år etterpå. Savnet var stort da jeg måtte la henne gå over regnbuebroa.  Under har jeg skrevet litt om hvordan jeg fikk min første hund Charkita (mellom sølvpuddel) + litt om Lizette og hennes barn.