Juletre? Hadde ikke tenkt å ha juletre det året. Var egentlig fornøyd med den tanken. Men så er det dette med tradisjoner da. Det ble liksom litt trist uten. Plastikk er i hvert fall ikke et alternativ. Dessuten er det ikke bra for naturen. Heldigvis solgte de edelgran like i nærheten av der jeg bor. Det var bare et problem. Hvordan skulle jeg få det med meg hjem. Jeg har ikke førerkort og selvfølgelig ikke bil. Balansere det på sparken er umulig så lenge det ikke er sne på bakken. På sykkelen? Nope. For glatt.
Da jeg endelig hadde funnet treet mitt og skulle betale, kom selgeren plutselig på en vesentlig ting. Han hadde ikke betalingsterminal. Nærmeste stedet for uttak av kontanter var på senteret. Samme stedet jeg hadde handlet en time tidligere. En ekstra tur jeg godt kunne vært foruten. Og selvfølgelig fikk jeg enda mer førjulsstress på kjøpet.
Jeg fikk betalt juletreet tilslutt, men da jeg spurte om han kunne sage av den nederste delen på foten og litt på sidene, ble han sur gitt. Jeg stod der og blunket med mine korte øyevipper og gjorde meg til så godt jeg kunne. Motvillig gjorde han som jeg ba om.
Men hvordan skulle jeg få det med meg hjem?
Bære det selvfølgelig, eneste muligheten det. Selvfølgelig viste det seg at treet var mye tyngre enn jeg først trodde. Resultat? Store problemer bare å komme over veien. Men hjem skulle vi, både treet og jeg. Det endte med at jeg holdt det i toppen og dro det etter meg. Aldri en gang til. Neste år blir det plastikk!!!!
Det er her mine juleengler kommer inn i bildet. Det kom nemlig et ungt ektepar kjørende som skulle hente barn på SFO. Hun løp mot huset, bråstoppet og kom løpende mot meg i stedet. Tok et godt tak rundt treet og spurte hvor vi skulle. Jeg ble nok litt forfjamset, men kom fort til hektene. Fortalte hvor treet og jeg skulle. Hun nektet faktisk å slippe taket i treet før vi stod utenfor ytterdøra mi. Jeg kunne ikke få takket henne nok, så glad og takknemlig var jeg. Armene verket, men tilslutt fikk jeg balansert det helt opp i stua og boms ned i juletrefoten. Det var da jeg oppdaget at jeg ikke kan gjøre to ting samtidig. Jeg mener, å holde treet og å skru det fast i foten var totalt umulig. Etter å ha fått treet i hue en del ganger, ga jeg opp. Aldri har jeg opplevd et så gjenstridig juletre. Og attpå til et tre som går til frontalangrep.
Etter en del prøving og feiling, ble jeg møkk lei hele treet. Det var bare på hengende håret det ikke gikk på hue og ræva ut verandadøra. Med fot og det hele.
Heldigvis kom jeg på bedre tanker. Treet ble satt opp og pyntet. Enkelt men elegant.
Med sølvlenker og julelys. 24 julekuler. 6 hvite for ny begynnelse, 6 i sølv for renhet og uskyld, 6 lilla for indre søken og verdighet og 6 rosa for selvaksept.
Mellom julekulene svever 24 små engler fra grønne grener.
Og helt i toppen den blanke stjerne.
Legg igjen en kommentar