På Kjøkkenet

Å lage mat, burde være både morsomt og hyggelig. Slik har ikke jeg det.  MEN, nå som jeg må forholde meg mest mulig til mat laget etter «lav foodmap», har jeg faktisk blitt flinkere. Jeg lager min egen vri på det meste. Legger til og trekker fra, ut ifra hva magen min tåler. 

Bake brød begynte jeg først med for ca 1 år siden og da gikk det meste galt. Etterhvert har jeg funnet min egen oppskrift. Og fått tommelen opp fra min sønn. Da må det være godt. 

 

Først på programmet, stod chiabrød. Jeg tok sjansen på at de to eldste eggene (hadde stått i kjøleskapet alt for lenge) fortsatt var brukenes. Bare for å være sikker, kakket jeg dem i egen kopp. Lukta som nådde neseborene, var bare kvalmende. De gikk rett i søpla. Ut må jeg jo, så tar turen innom bensinstasjonen på hjørnet. De har det meste. Da blir det brød til poden også.

Mens brødet stod i ovnen, gjorde jeg ferdig plommer og epler som ble til deilig syltetøy. Plommene har stått i kjøleskapet en stund, derfor delte jeg dem for å sjekke om de var ok. Det var de, kun en måtte hives. Så delte jeg 3 epler, tok kun bort kjernehuset. Plommene koker jeg med steinene i og eplene med skallet på. For god smak, lar jeg en kanelstang eller en stjerneanis koke med fra begynnelsen. Jeg har også i saften av 1 eller en halv sitron. Om nødvendig smaker jeg til med litt sukker. 

 

Siste post på programmet i dag, ble en smuldrepai. Det er første gang jeg prøver. De fleste oppskriftene jeg fant på nettet, lages med hvetemel. Jeg prøver med speltmel. 


Jeg bruker ikke speltmel fordi jeg er allergisk mot hvetemel. Jeg bruker spelt fordi det virker positivt på magen. Dessuten påstås det at spelt har et høyere innhold av sporstoffene magnesium, sink, jern og kobber. I mine øyne, er faktisk speltmel et mye sunnere alternativ enn vanlig hvetemel.

 

Vel, skal jeg være helt ærlig, ble ikke paien god. Den var rett og slett for tørr. Om det var spelten som gjorde det, skal være usagt. Tynnere lag smuldredeig og litt brunt sukker eller flytende honning, kan gjøre susen. Det går seg til etterhvert, må bare justere oppskriften litt. En ting er sikkert, jeg prøver igjen. 

 

Det knitrer i peisen. Stua er lun og behagelig varm. Duften av kongerøkelse brer seg i hele rommet. Og det regner ute.

 

Luna ligger i sofaen ved siden av meg og sover og jeg sitter og koser med en stor kopp te. Akkurat nå er livet bare deilig. 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

FØR INNLEGGET DITT VISES OFFENTLIG, MÅ DET GODKJENNES AV MEG. SÅ BARE SKRIV I VEI :)

You have to agree to the comment policy.