Luna
Jeg har en engel her hos meg

Så hva skjedde videre med Lunas hud og pelsproblemer?   (del 2)

Alt var vel og bra i flere mnd, vi var fornøyd med tilværelsen både to  og firbeinte. Den eneste forskjellen jeg så umiddelbart etter operasjonen, var at hun ble sur å grinete overfor andre hunder. Det var bare en liten fillesak som lett lot seg ordne ved å unnvike konfrontasjoner. 

 

Så begynte ting å skje.   

 

Hudproblem hos puddel

Over tid hadde jeg nemlig observert hud og pelsforandringer. Det begynte som små, runde mørke «ringer» på ryggen som raskt ble større. Så spredte det seg nedover sidene og pelsen begynte å forandre farge fra hvit til oransje/brun .

 

Jeg kunne nappe pelsen ut som ingen ting. 

 

Da jeg oppdaget at de svarte «strekene» (som faktisk lignet svarte riskorn) var døde hårrøtter, ble jeg engstelig for alvor.

 

 

Vi fikk time hos hudspesialist med det samme. Det første hun gjorde var å  undersøkte nøye om Luna hadde noen form for midd/skabb osv.  Noe hun ikke hadde….heldigvis. 

Jeg fikk med resept på “stronghold” til hund mot parasitter, bare i tilfelle (ble ikke brukt)  Jeg kjøpte også malaseb vet sjampo som hjalp på kløen, men stanset ikke fargeforandringene i hud og pels.


For å utelukke matallergi, byttet jeg tørrfor og sluttet helt å tilsette frysetørret vom i maten hennes. 
Disse forandringene hjalp litt, men stoppet heller ikke utviklingen. Jeg kunne faktisk følge fargeforandringen nesten fra dag til dag. Den spredte seg raskt til begge sider, oppover hals, hodet + snuta. 

 

Hun begynte å røyte som bare det. (ligna på meg da jeg mista håret under cellegifta) Pelsen bare falt av. Hun så rett og slett ut som en nakenhund. En vakker Hudproblem hos puddelsådan selvfølgelig. 


Jeg ønsket å ta thyreoideastatus  TSH-FT3 og FT4 for å sjekke om disse hormonene var kommet i ubalanse etter operasjonen.


Dessverre tok det alt for lang tid, pga egen sykdom,  før jeg igjen tok kontakt med dyreklinikken for å forhøre meg om det fortsatt var mulig å ta blodprøven.
 Samtidig ønsket jeg å ta med en urinprøve. Jeg fikk beskjed om at det var bare å komme.

 

Det var kun TSH-FT3 og FT4 som skulle analyseres. Mens jeg var der, skulle jeg bestille ny time hos hudspesialisten noen ukere senere og å få prøveresultatet. Eventuelt vurdere videre strategi.


Febr 2017 på kvelden, tok jeg med Luna for å ta blodprøven. Jeg var som vanlig veldig sliten etter jobb, men regnet med at det ville gå
 raskt. Det var uventet mange pasienter på venteværelset, så det tok tid før jeg endelig kom frem til sekretæren i skranken.

 

Ny ventetid. Nesten 1 time. Så ble vi hentet inn og etterlatt på et lite kontor.  Dyrepassern gjorde i stand og tok blodprøve. Ny venting.

 

 

Deretter kom en veterinær inn og nærmest ga meg kjeft fordi jeg ikke hadde kommet før. Hun hadde nemlig gjort istand rekvisisjonen i desember og forventet at jeg skulle komme raskt.  Jeg prøvde igjen å si at jeg ikke kom pga egen sykdom.


Tilslutt slengte hun nærmest ut at hun synes det var helt vanvittig å betale 3000.- kroner for å sende thyreoideaprøver til tyskland for analyse.

 

Det var da jeg fikk sjokk. Forferdet sa jeg at “koster det så mye, det har jeg ikke råd til. Da får vi glemme hele greia».


Så forsvant hun. En god stund etter, kom hun tilbake. Hun hadde da snakket med en annen dyrlege og de var blitt enige om at blodprøvene skulle sendes. At jeg akkurat hadde fortalt at jeg ikke hadde råd til å betale så mye, gikk henne hus forbi.


I det jeg var på vei ut døra, kom hun med prøvesvar fra en mengde analyser på blodprøver jeg ikke hadde bedt om, samt urinprøve svarene jeg hadde bedt om.


Da jeg kom til skranken sa jeg at jeg ikke hadde 3000.- kr å betale. Det meste jeg hadde var 2000.- og det var det. Etter at jeg hadde betalt, fikk jeg igjen beskjed om å vente. Hun måtte spørre veterinæren hvordan hun skulle forholde seg til det at jeg ikke kunne betale alt med en gang. 

Jeg var så sliten at jeg holdt på å besvime der jeg stod, det sa jeg, men hun hørte ikke og forsvant.

Jeg måtte bare gå, ellers hadde hun fått en tobeint pasient også.


En kollega på jobben tipset meg om at de analyserer thyriodea-prøver bl.a. på veterinær høyskolen i Oslo. Selvfølgelig ringte jeg sporenstraks for å forhøre meg bl.a. om pris. De tok under halvparten av prisen. 

 Det ble mye ringing frem og tilbake, men jeg fikk nå gitt streng beskjed om at prøven skulle sendes til Veterinærhøyskolen og IKKE til Tyskland. 

 

Prøvesvar på thyreoidea fikk jeg på mail relativt raskt. De ble ikke sendt til veterinærhøyskolen som jeg ba om. Neida, di ble sendt til Tyskland. Jeg ble ganske oppgitt.

 

Jeg hadde allerede bestilt ny time hos hudspesialisten. Det kunne bare bli enten eller. Enten hudspesialisten eller å betale blodprøven. Vedkommende jeg snakket med i telefonen, sa at hun selv hadde vert med å pakke og sende prøven avgårde. Hun fortalte også at det ikke var noe å betale. Det kun fordi jeg klagde på unødvendig behandling hos dyrlegen. 

 

Hudspesialisten mente det kunne være en av flere hudsykdommer. For å finne ut av det, måtte hun ta en hudbiopsi. Det kostet den nette sum av 4000.- kr. ++++++ Jeg sa nei, jeg får heller finne på noe annet. 

 

Noen dager senere bestilte jeg time hos Hilde, en veterinær som driver med alternativ behandling på hund og hest. 

 

Hvordan det går videre hos Dyrlege Hilde, skriver jeg mer utfyllende om senere. Da forteller jeg om di alternative behandlingene har hjulpet eller ikke.  Spennende. 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

FØR INNLEGGET DITT VISES OFFENTLIG, MÅ DET GODKJENNES AV MEG. SÅ BARE SKRIV I VEI :)

You have to agree to the comment policy.