Godt nytt år.
Det er på tide å takke for året som er i ferd med å trekke sine siste åndedrag og ønske velkommen til et nytt og spennende år. 2020 ligger foran oss med blanke ark og venter på at vi skal bruke fargestiftene. Nye kapitler i livet skal skrives. Det er på tide å finne ut hva som egentlig er viktig for meg. Hva er det jeg ønsker å få ut av det nye året?
Men først et lite tilbakeblikk. 2019 har gitt meg både oppturer og nedturer.
Hvem hadde trodd at 2019 skulle bli starten på min skjønnlitterære prøvetid. Ja, jeg kaller det min prøvetid, for jeg vet ikke om jeg kommer i mål. Det jeg vet, er at jeg skal gjøre mitt aller beste for å lykkes. For det er jo det jeg vil. Skrive. Forfatterskolen har gitt meg den sjansen og 14 januar sprettes sjampanjekorken.
I alle år har jeg skrevet korte noveller/fortellinger. Det var aldri i mine tanker at de skulle komme ut av skrivebordskuffen. Det begynte egentlig i 2018, da et blad publiserte en av mine korte fortellinger. Det var første steget ut av komfortsonen.
Jeg har tatt nettbaserte skrivekurs. Krimkurs med Tom Egeland og Novellekurs med Rolf Enger, Fra drøm til bok samt Lær og skrive en roman med rektor Kristine. Alle i regi av Forfatterskolen. Mandagswebinarer og kurswebinarer. Jeg har sendt inn tekster til redigering av profesjonelle redaktører. Læringskurven har vært bratt og nedturene enda brattere. Mer enn en gang har jeg vært på nippet til å gi opp.
Så gikk jeg enda lenger ut av komfortsonen. Jeg sendte inn en tekst til et redigeringswebinar i trygg forvisning om at den aldri ville trekkes ut. To dager etter fikk jeg beskjed om at teksten min skulle redigesres som nr 2 av 10. Jeg var jo påmeldt, men var usikker på om jeg turte å se. Den kvelden lærte jeg hvordan jeg skulle skrive krim. Og siden har det bare "balla" på seg.
Det siste skrittet (til nå) ut av komfortsonen tok jeg da jeg meldt meg på og kom gjennom nåløyet til Forfatterskolens tilbud om å skrive ferdig boka på et år. Det er derfor salutten går 14 januar. Spennende og skremmende.
Det er rart med det. Å skrive er gøy så lenge fantasien lever. Men med det samme jeg møter veggen er det ikke morro lenger. Ordene uteblir, og fantasien forsvinner som dugg for sola. Men jeg gir ikke opp for det! NEI. Nå jobber jeg hardt for at Mr. Fantasy skal dukke opp igjen. "Og det lyt skje fort" Jeg har ikke tid til å vente.
Det var vondt og trist da vi solgte barndomshjemmet i høst. Det var mange minner fra barndommen som dukket frem etterhvert. Fram til den ble solgt, var det bare vår familie som har bodd i leiligheten siden den var ny i 1955. Nå er det ny eier som skal sette sitt preg på den og gjøre den til sin. Jeg savner Hellerudfaret slik den engang var, nesten bilfri. Jeg savner skauen som lekeplass da vi var barn og turområdet da vi ble voksne. Jeg savner beliggenheten direkte ved Østmarka. Alikevel vil jeg ikke flytte fra flate Jessheim. Les mer her
Det som gledet meg mest i 2019 var at min sønn tok lappen og kjøpte bil. Han har ønsket det i mange år, men økonomisk var det håpløst. Tilslutt gikk drømmen i oppfyllelse, og for en bil han kjøpte. En WolksVagen GTI 2017 modell med alle fasiliteter. I love that car 🙂
De første dagene i 2020 må jeg bruke til å renskrive de siste kapitlene. Ideene utvikler seg ofte når jeg leser bøker. Da rabler jeg ned i skriveboka jeg altid har ved siden av meg og utvikler det videre derfra. Jeg elsker å lese og jeg har altid en bok liggende ved siden av meg.
Det er ikke bare skrivingen som opptar meg i 2020. Da vi solgte barndomshjemmet, arvet vi en slump penger. Noe skal brukes til og renovere resten av huset. Nytt bad og ny trapp opp til stua. Snekker lager ny platting rundt nesten hele huset. Ny rull-ut-plen og gjerde rundt det meste av eiendommen så Luna kan løpe fritt.
Mest av alt skal jeg bruke 2020 til å ta vare på megselv og helsa mi. Være takknemlig for det jeg har. Lage ny mål og møte dem med opptimisme og pågangsmot. Rett og slett være den beste meg.
Da gjenstår det bare og ønske alle:
Et riktig godt nytt år 2020
