Mitt Filosofiske Hjørne

Er det ansvarsfraskrivelse

Og overlate kreftpasienten til seg selv etter endt behandling? Hva kan fastlegen bidra med, når denne skal ta over onkologens undersøkelser Har han nok kunnskap?

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mer enn en gang den siste tiden. Det er ikke lett å være pasient og ha sin arbeidsplass på et og samme sted. Di fleste pasientene jeg har blitt kjent med, stiller di samme spørsmålene. Jeg er ferdigbehandlet og tar antiøstrogen hver dag for å holde kreften unna. Det skal jeg fortsette med i 5 år eller mer. Håpet er jo at jeg fra nå, skal leve et langt og lykkelig liv uten kreft. 

Mitt Filosofiske HjørneDen første onkologen jeg var i kontakt med, fortalte at om jeg ikke tok antiøstrogen, var det store muligheter for at kreften ville komme tilbake i en eller annen form, var svaret jeg fikk. Med andre ord, antiøstrogen blir kun sett på som en livsforlengende medisin, selv om en i utgangspunktet ikke har spredning. 

Så hva er egentlig vitsen? Spiller det noen rolle om jeg får igjen kreften i en alder av 65 eller 70? Kan kroppen stå imot enda en omgang med cellegift? 

Pasienter jeg har snakket med, får akkurat det samme svaret, enten eller. Er det rart vi blir forvirra? 

Uten relevant utdanning, må jeg være min egen lege. Jeg må til enhver tid vite hvilke smerter som er «mine vanlige» og hvilke som ikke er det. Alt utenom det vanlige, kan nemlig være tegn på spredning er jeg blitt fortalt. Jeg sier «kan være» for som senior er det jo vanlig å ha endel vondter her og der. Det heter reparasjonsalderen. Får jeg en ny type smerte, en jeg aldri har hatt før, kan det altså være sprednings smerter. Spredning til hva? Skjelettet, indre organer, det andre brystet? Jeg har ingen anelse. 

Jeg kan ikke si annet enn at jeg ble ordentlig redd, da jeg, for første gang i mitt liv, fikk store leddsmerter. Det er utrolig plagsomt og knytter jeg handa, låser fingerleddet seg og jeg må bende det opp. 

Det ble målt MUC1 (en tumormarkør som måler aktiviteten til brystkreft cellene) Det er en enkel blodprøve som analyseres på Radiumhospitalet. Resultatet av min prøve, var godt under den nedre grensen på 30. Min viste 21. Denne ble tatt hos fastlegen. Bør den kanskje måles 1 gang årlig? 

Livet er for verdifullt til å lekes med.