Mitt Filosofiske Hjørne

EN UNG UTELIGGER

En ung uteligger

satt i gangen på Oslo S da jeg gikk av toget en dag. Han satt der med koppen sin og tagg penger. En godt voksen, pent kledd dame gikk bort til ham og sa «hei unge mann, hvorfor sitter du her?»

Resten av samtalen hørte jeg ikke, men jeg så det overraskede uttrykket i ansiktet hans da han langsomt løftet hodet for å se på damen. Det kan jo være at damen kun ville ha i gang en samtale og dermed begynte med det mest innlysende spørsmålet av di alle.

Vel, di av oss som hørte spørsmålet, smilte litt, ristet på hodet før vi hastet videre til hvert vårt gjøremål. Så vidt jeg kunne se, var det ingen som ga ham noen mynter. Håper den pent kledde damen gjorde det.

Mitt Filosofiske Hjørne Be kndHver gang jeg går forbi en av di som sitter i den kalde trekkfulle gangen på Oslo S og tigger til livets opphold, får jeg litt dårlig samvittighet.  Jeg har jo aldri noen småpenger å gi bort. Mine penger er godt bevart på i lite plastkort i lommeboka. 

Jeg har det jo så godt selv. Jeg har et godt, varmt hjem å komme tilbake til hver dag etter jobb. Di har bare den kalde, ugjestmilde gata og kanskje et herberge hvor di av og til får lov å sove. Kanskje med et måltid og en varm dusj, før di må ut på gata igjen. 

Jeg har en jobb hvor jeg tjener det jeg trenger for å leve godt, betale regningene mine og spise meg mett hver dag. Di narkomane må tigge til seg en liten slant fra «snille» mennesker for å overleve fra dag til dag.

Vel jeg kan absolutt ikke tro han sitter der fordi han har veldig lysst, eller fordi han synes det er særlig hyggelig. Han sitter nok der, med bøyd nakke, i håp om at snille mennesker, som deg og meg, vil slakke litt på farten og legge en slant i koppen hans, før vi haster videre hver til vårt. 

 

Vi ser ham alle, der han sitter i kulda og holder koppen sin mot oss og håper på en slant.              

                             

VI SER HAM, MEN VI SER HAM BARE IKKE