Alternativt
DET FINNES MER MELLOM HIMMEL OG JORD

Det finnes mer mellom himmel og jord enn vi ønsker å tro.  Ja, det er virkelig sant.  Og jeg mener så absolutt ikke halloween, men virkelige opplevelser som har fått huden min til å krympe og håret til å stritte.  I begynnelsen, da  jeg hadde disse opplevelsene, ble jeg fullstendig tom i hodet og nummen i kroppen. Så, etter at jeg kom til meg selv igjen, kom den store skjelven og jeg ble livredd. 

Mine opplevelser har ingen ting med tro eller overtro å gjøre. Jeg bare vet. De har blitt en naturlig del av livet mitt. 


Jeg «ser» for det meste med følelsene, men jeg kjenner også lukt eller hører lyder. 


Fra jeg var liten, har jeg sett «aura» rundt trær og mennesker. Jeg husker at jeg kunne sitte på plenen hjemme på Trasop. Plutselig «forsvant» hele kroppen og bare fløt avsted og alt ble helt lyst før jeg kom til meg selv igjen. Den gangen var det ikke skremmende  med slike opplevelser. Bare helt naturlig. 


Før Gardermoen ble hovedflyplass og det fortsatt var  mulig å se nattehimmelen uten lysforurensing,  passet jeg på å ta med hundene ut på en siste luftetur før vi la oss. Spesielt midt på vinteren, kunne jeg bli stående å bare se opp på den klare himmelen. Jeg kunne glemme meg helt bort, helt til hundene høylytt ga uttrykk for at de ville inn.

 

Jeg kunne stå i stuevinduet å bare lengte tilbake til stjernene. KASSIOPEIAEn gang jeg sto og lengtet opp mot himmelen, kom et trillende rundt lys til syne i stjernebildet Kassiopeia. Da jeg så det, slapp lengselen taket og jeg fikk sove. Det er bare sjelen som lengter tilbake til der den egentlig hører hjemme. 

 

Jeg husker da jeg fikk min første smak av Bachs Blomstermedisin for mange år siden. Jeg skulle ha behandling av en dame som hadde praksis på Lillestrøm. Jeg aner ikke hvilke essenser hun brukte, men jeg husker min reaksjon etter at jeg tok de første dråpene på tunga. Akkurat i det jeg skulle gå på toget, så jeg meg selv i et lysblink som liten baby og hørte disse ordene inne i hodet mitt. «Å nei, ikke nå igjen». Jeg visste med det samme at sjelen egentlig ikke ønsket dette nye livet, som da altså er meg. 

 

treets sjel og beskytterFor mange år siden, fikk jeg mitt første møte med et tre og dets sjel. Det lekte faktisk med meg. Jeg satt med ryggen inn mot stammen og skulle meditere på treet og naturen rundt. Hver gang jeg gled inn i meditasjonen, stakk hun meg med noe som kjentes som en spiss gjenstand eller gren. Det var bare det at stammen var helt glatt, uten en eneste grenstump som stakk ut. Vel, tilslutt ga jeg opp hele meditasjonen. Satt bare der og nøt stillheten og småpratet med treet i tankene. 


spaceEn annen merkelig opplevelse hadde jeg en tidlig morgen ved Nordbytjernet. Vi gikk herreløypa, som tok et par timer og var ganske sliten da vi var tilbake ved tjernet. Jeg slang meg like godt ned på gresset på den høyeste «toppen» og nøt stillheten. Dermed gled jeg like godt inn i en meditasjon. Plutselig lå jeg på toppen av jordkloden. Rommet var mørkt og kaldt der vi suste av sted mellom stjernene. Hele seansen varte kun en kort stund, men den har sittet i hukommelsen hele tiden siden. 

Legg igjen en kommentar

FØR INNLEGGET DITT VISES OFFENTLIG, MÅ DET GODKJENNES AV MEG. SÅ BARE SKRIV I VEI :)

You have to agree to the comment policy.