Dette handler kun om konsekvensene det får når vi ikke behandler dyrene våre ordentlig. Det være seg fysisk eller psykisk mishandling over kort eller lengre tid. Det vonde er at det er 2 av Lizette sine valper som har opplevd dette. Det gjør fortsatt vondt, men jeg mener det er viktig å fortelle den her på min nettside.

Det var disse to valpene, Thorax og Tamika, fra Lizettes første valpekull, jeg solgte til Blindeforbundets Førerhundskole i Oslo. Det er en avgjørelse jeg alltid har angret i ettertid.

Denne historien handler om Thorax og om hans vonde opplevelser og hvordan traumene kom til å prege ham hele hans korte liv. Og et menneske som kom til å bety masse for oss begge, men da var det allerede for seint.

Thorax ga seg selv navnet. Det var moro å se hvordan han brukte brystkassa til å brøyte seg vei i flokken. Han var alltid først fremme ved matskåla. Han var en livlig å blid valp, og veldig nysgjerrig. ​

Søsteren fikk navnet Tamika. Hun lignet mest på Lizette. Rolig og avbalansert og tok det meste med stoisk ro. Det var nok derfor hun kom gjennom strabasene med liv og helse i behold.

En representant for førerhundskolen hentet Tamika. Forvert hentet Thorax hos meg. Det var et meget hyggelig, ungt ektepar, som jeg likte godt med en gang. Begge valpene fikk med seg leker og et teppe di skulle ha i begynnelsen i sitt nye hjem. Noen uker etter at forvert hentet Thorax, fikk jeg spørsmål fra førerhundskolen om jeg kunne ta ham tilbake. Selvfølgelig sa jeg ja. Jeg skulle være hjemme når de leverte ham og vi ble enige om at forvert skulle levere ham tilbake til meg senere samme ettermiddag.
Da jeg kom hjem den dagen, hadde di allerede levert ham. Min sønn var heldigvis hjemme, ellers vet jeg neimen ikke hva de hadde gjort. Satt ham igjen utenfor døra?

Jeg fikk sjokk da jeg så valpen min. Han satt livredd i en krok og stura. Da jeg ringte forvert, fikk jeg en kort beskjed om at di ikke kunne ha to hunder. Di hadde kjøpt valp noen mnd. tidligere, (dette visste jeg, men var blitt fortalt at di var vante hundemennesker og ble derfor anbefalt som forvert) Di to hundene gikk absolutt ikke sammen, sa di. Dessuten fikk ikke Thorax lov å leke med den andre hunden, eller med lekene han hadde fått med fra meg. 

Herregud, han var en åtte uker gammel valp som ikke fikk lov til å leke. Jeg ble mildest talt sjokkert, rasende. Den dag i dag nekter jeg å tro at de var/er vante hundemennesker! En gjør bare ikke slik mot forsvarsløse dyr.

Til denne dag, angrer jeg bittert at jeg ikke tok på meg oppgaven som forvert til ham selv. Da hadde han kanskje fått et bedre liv og han hadde sluppet å bli sendt rundt som en kasteball fra forvert til forvert. Da han endelig ble trygg på sine nye mennesker og omgivelser, ble han rykka opp med rota, med førerhundskolens velsignelse, og skyfla videre til ny familie. Alt dette og masse mer, fikk jeg først vite lenge etterpå. 

Thorax kom aldri så langt som til å ta eksamen som førerhund. Da var han allerede blitt så traumatisert at han ikke kunne stoles på. Han var blitt nervøs og folkesky. Igjen fikk jeg spørsmål fra førerhundskolen om jeg kunne ta ham tilbake en siste gang.

Til min store sorg kunne jeg ikke beholde ham. Jeg hadde ingen kunnskap om hvordan jeg kunne få en så traumatisert hund tilbake til et så normalt liv som mulig. Heldigvis fant jeg en fantastisk flott dame som visste hvordan. Hun kunne jobbe med ham på en måte jeg ikke kunne. Det gjør godt å vite at den tiden han var hos henne, faktisk var den beste i hele hans korte dramatiske liv.

Dessverre utviklet han etterhvert en veldig sterk eiertrang overfor henne. Ingen fikk lov til å komme i nærheten av henne. Det kunne bare ikke fortsette slik. Hele tiden, mens han var hos henne, fortalte hun meg fortløpende hvordan det gikk.

Jeg var vel egentlig forberedt da jeg tilslutt fikk beskjed om at nå gikk det ikke lengre. Thoraxgutten hadde det ikke godt og vi var begge enige om at han skulle få slippe å ha det vondt lengre. Han skulle få et bedre liv på di evige jaktmarker. Jeg gråt den dagen han fikk slippe marerittet sitt og vandret trygt over regnbuebroen.