Hvordan det hele startet

det hele startetIdeen om å lage ny hjemmeside, kom da jeg gikk sykmeldt pga kreftbehandling. Denne gangen ønsket jeg å lage den selv. Domenenavnet var allerede klart. Så var det å finne webhotell og et verktøy jeg kunne bygge siden min med. Valget falt tilslutt på One.com som webhotell. Fordi jeg ikke har peiling på programering eller koding, falt valget på WordPress.

Da det var i boks, måtte jeg selvfølgelig finne et theme. Det vrimler av gode og dårlige tema i wp. Letingen begynte på youtube, hvordan bygge din egen hjemmeside med wp. Da gikk jeg ikke spesielt etter utseende. Det viktigste var å lære hvordan jeg skulle bruke verktøyet. Tror jeg så gjennom 200 forskjellige videoer, før jeg fant "mitt" tema, trodde jeg....Dermed var bygginga i gang.

​Så fant jeg WP Skolen. Et nettbasert, online kurs i WordPress- på norsk. Di første leksjonene er gratis, Jeg slukte alle. Dette var bare begynnelsen, jeg ville lære mer, og ble "skoleelev". Dermed fikk jeg tilgang til flere leksjoner, gikk gradene og ble tilslutt VIP medlem. Etter det har det bare "balla på seg" På WP skolen ble vi anbefalt ThriveContentBuilder. Det tok litt tid før jeg gikk til det skrittet å kjøpe TCB. Noe jeg ikke har angret i ettertid. Noen mnd senere, flyttet jeg min nettside fra One.com til ProISP og der blir jeg værende.

Neste og forhåpentlig vis, siste endring, gjøres nå i januar 2017. Jeg har vert misfornøyd med det tema jeg valgte i lang tid. Nå har jeg endelig funnet et tema jeg er fornøyd med. Jeg sletta alle gamle sider, plugins og bilder jeg ikke brukte. Hele januar 2017 bruker jeg til å bygge siden opp igjen. Side for side, ord for ord, til jeg endelig blir fornøyd. Håper jeg

Litt om meg

Litt om megJeg er en ung, godt voksen dame, født 1950 i Oslo på den "riktige siden av ælva". På Oslos østkant vokste jeg opp, gikk på skolen og begynte å jobbe da jeg var 16 år. En arbeidskollega og jeg ønsket å se oss om, søke lykken. Vi valgte en au-pair jobb i Danmark. Da vi kom frem til bestemmelses stedet, som lå et stykke utenfor København, oppdaget vi at vi skulle jobbe for en av Danmarks rikeste familier. Jeg skulle vaske og gjøre i stand i huset, som var svært, På ettermiddagen skulle jeg severe middag. Til det måtte jeg ha på meg en liten, svart kjole, hvitt forkle og en hvit "blondesak" på hodet. Så skulle jeg åpne døra til finstua, neie pent å si "middagen er servert" Jeg fant fort ut at det ikke var en jobb for meg og etter en stund vendte jeg nesa hjemover.

Vel hjemme, ble jeg kjent med Eva. En kort periode arbeidet vi sammen og delte hybel i Oslo. Så meldte eventyrlysten seg igjen. Etter en kort diskusjon, vurderte vi at England var for nærme og Australia var for langt borte. Dermed falt valget på USA. Jeg søkte og fikk et visitors visa ganske raskt. Det som fortsatt forundrer meg, er at jeg fikk et for samfulle 3 år, sammenhengende. Eva fikk kun for 3 mnd og måtte, som alle andre, søke hver tredje mnd i NYC.


Det var lett for amerikanske familier å annonsere etter "au-pair piker" i norske aviser. Oktober 1970 var min første vertsfamilie klar. Jeg skulle til New Jersey - the garden state. Et nytt og ukjent kapittel i mitt liv var i ferd med å begynne. Jeg møtte vel egentlig kjerligheten der borte. Tony er fra Hellas og ønsket å gjøre karriere i USA. Og skulle han greie det, måtte han selvfølgelig gifte seg med en amerikansk jente. Jeg har senere funnet ut at han virkelig har gjort det bra.


Etter 3 år i USA ville jeg en tur til Hellas. Det ble en ny au-pair jobb hos en amerikansk familie med 5 barn og et digert hus. Det ble ikke så vellykket som jeg håpet. Etter å ha fått en saks kastet etter meg av et av barna, byttet jeg familie. Kona der var norsk, men forventet at jeg skulle jobbe døgnet rundt, 7 dager i uka. Der ble jeg ikke lenge.


En liten periode bodde jeg hos Tonys mor, til hun fant en gresk familie jeg skulle bo og jobbe for. Jeg skulle bla prøve å lære barna engelsk. Kona kunne ikke et ord engelsk, så der ble det misforståelser så det holdt. Siden det kun var mannen i huset som kunne engelsk, måtte han rydde opp i alle misforståelsene.

Jeg bodde faktisk hos denne familien utenfor Athen, under revolusjonen i 1974. Georgios Papadopolous og militærjuntaens dager var talte og Hellas ble "fritt". Utenfor huset der vi bodde, kunne vi høre stridsvognene skyte i sentrum av Athen. Det var helt uvirkelig. Det ble mange telefoner fra Norge. Så vidt jeg husker, var det to sivile som ble drept den dagen. Et lite barn som sykla på sin trehjulsykkel ute på verandaen, ble drept momentant. En norsk jente ble også drept den dagen, ble jeg fortalt.


Vel hjemme, etter 4 år i "utlendighet" møtte jeg en sjarmerende ung mann. Vi ble samboere et par år, Så flyttet jeg videre til Jessheim. Her har jeg bodd hele tiden siden. Jeg ble aleneforsørger og var hjemme i 10 år. Tok utdanning i godt voksen alder og har jobbet i helsevesenet i godt og vel 20 år.